Rapport fra en FTM-tur: Hva gjør egentlig Sissel der nede?

Makedonia februar 2018 musikk

En reisebeskrivelse – Sissels uke i Makedonia, februar 2018.

IMG_0150

Turen startet med en intens dag med møte på min vanlige jobb på Oslo Kulturskole, hjem for å pakke ferdig og gjøre alt klart, tilbake til jobben for å ha et par elever, før jeg ruslet over til bussterminalen for å ta Torpekspressen til Sandefjord og fly videre til Skopje.

Før en reise har jeg alltid en sjekkliste som er koblet med mine makedonske kontakter og deres behov, samt ting som vi i FTM har lyst til å følge opp og bidra med. Litt gaver, noter, brunost og røkelaks er gjerne med, og på denne tiden av året må man ha med både vinter- og vårklær.

Hornet pakket, oljer og slikt i kofferten, verdiene i håndbagasjen, pass,  buss – og flybilletter på plass, og mens jeg gikk gjennom i hodet min egen sjekkliste, klar for å dra en tung koffert igjennom snøen bort til T-banen.

IMG_0138Alt gikk som planlagt, helt til vi ventet på boarding på Torp. Det var meldt snøvær, og dette møtte oss da vi passerte Drammen, og økte på utover. Vinden økte også, og der vi satt og stod på Torp og ventet, var aktiviteten på flyplassen intens. Alt av brøytemannskaper var i full gang for å klargjøre for take-off . Men det tok en time før vi kom om bord, og enda mer tid til defrosting og taxing. Alt greit, i og for seg, men flyet var planlagt å lande i Skopje 0035, og det ble en del senere. Omsider var vi på vei, og vel framme tok jeg en taxi inn til Nikola, vår koordinator i Skopje. Han visste om forsinkelsene og ventet på meg,  og jeg kom vel i seng etter hvert.  Null snø i Skopje, men hvite fjelltopper.

Fredag:

Neste morgen kl 08.00 skulle jeg ta buss til Struga. Bussen gikk ikke før en halvtime senere. Så prøver man å snakke litt med de andre som venter, på makedonsk, der jeg absolutt har mine begrensninger. Men noe forstår man; at jeg kommer fra Norge, og den andre passasjeren har døtre i Sverige.

IMG_0139 (1)

På bussturen ble det litt dupping, strikking og lesing, og litt over kl. 11 var jeg i Struga. Jeg booket in på Hotell Drim, der våre kjære venner fant et deilig rom til meg, og de ordnet litt frokost/ lunsj til meg.

IMG_0161 (1)Litt over 12 møtte jeg Sneze Popova, som også er musikkpedagog, med sang og kor som hovedfokus. Jeg hadde forslått for henne å komme på jobben hennes og gjøre intonasjonsseminaret jeg har, og alle blåserne pluss et par gitarister meldte seg på med sine blåselærere.

Vi gikk bort til musikkskolen, som også denne gangen er et gammelt og slitt bygg, og jeg fikk et greit rom for seminaret.

IMG_0194Det var veldig hyggelig å møte professor Dimitri på trompet og professor Aco på klarinett.  Seminaret er lagt opp interaktivt, slik at teorien går hånd i hånd med øvelser på de ulike emnene i temaet. Det gjør kommunikasjonen åpnere, og jeg er veldig bevisst på å uttrykke respekt til professorene, og oppmuntre elevene/studentene.. Det er viktig at alle knekker kodene og får det til underveis i foredraget, og det ble vellykket.  En lunsj gav oss lærere muligheten tid til litt mer samtale og erfaringsutveksling, og for oss i vårt arbeid her er det viktig å møte våre kolleger der de er og støtte dem. Tilrettelegging og oppmuntring er viktig, å finne ut av hvordan vi kan bidra uten å umyndiggjøre dem. Vi skal ikke ta den norske måten ned her, men oppmuntre dem til utvikling av sine sterke sider og styrking av sine svakere sider. Da trengs det inspirasjon, motivasjon og noe faglig input, og det prøver vi å tilrettelegge for på ulike måter.

Etter seminaret hadde vi en evaluering, foretok jeg en rundspørring av hva de hadde fått med seg denne dagen. Det var en positiv tilbakemelding, og selv den mest fåmælte uttrykte at han hadde lært ”something”.

Lørdag:

IMG_0155Jeg våknet til en lys morgen med strålende sol og snøsmelting, en skikkelig vårfølelse, og med frokost og utsikt over Ohrid sjøen ble det en fin start på dagen.

Først hadde jeg litt planlegging med hotellet for kommende prosjekt, blant annet høstferien 2018, og deretter utsjekking for å dra til Ohrid og møte Sneze. Hun er den som koordinerer for oss gjennom ”Taktus” når det er konserter i Ohrid, ordner med tillatelser og har kontakt med lokale myndigheter. Hun er en av våre gode støttepartnere.

Vi fant oss en kaffebar, bestilte varm sjokolade som vi spiste med skje –! Den var ikke helt flytende, men veldig god. Vi gikk igjennom listen med det som skal skje fremover. En god venn av meg fra Basel, Julian Gibbons, tar med seg sitt kretsungdomskorps fra øvre Rhinen og kommer 14-21. August. De skal ha noen konserter, og de venter på svar om deltagelse fra Ohrid Summerfestival. FTM har tilbudt å bruke nettverket vår til der de trenger litt lokale kontakter, og de har sagt seg villig å gjøre et prosjekt i vår regi der unge musikere får være med på  et par stykker på noen prøver, og muligens på en konsert. Blåserne her oppe har ikke noe tilbud om orkester eller korps, kun noe ensemblespill.  Det blir en bra opplevelse for dem, og mulighet til å få oppleve et høyt blåsenivå sammen med andre. Vi gjorde det samme sommeren 2016 med mitt daværende skolekorps, og litt yngre musikkelever, og det var veldig vellykket fra begge sider.

Vi kommer også med Hillestad Promenadeorkester, et voksenkorps fra Holmestrand, som vil ta jubileumsturen sin i høstferien. De har valgt seg Struga gjennom promotering FTM har foretatt. Jeg er booket inn som reiseleder, og de dekker reise og opphold, og gir en donasjon for jobben jeg gjør  til FTM. Sneze ordner med konsert, og jeg legger til rette de andre tingene for dem, med båttur, hotell, buss og andre aktiviteter. De gleder seg veldig.

Etter møtet ruslet jeg bort til havna, tok litt bilder av konsertstedet, og snakket med gutta på båten  Kristina, Vasko selv var utenlands, man kommer tilbake om få dager.

Deretter bar det til Skopje igjen, og til Nikola og Iva med lille Kaja.

Vi la ferdig planene for søndagen, og mer av uken. Det tar alltid tid å få planer på plass i Makedonia, uansett hvor mye jeg pusher. Jeg er blitt litt vant til det, og må ta det litt som det kommer, men heldigvis får jeg på plass de viktigste tingene som vi ønsker skal være med. Nikola er den som koordinerer mye av dette for meg, da ikke alle snakker engelsk.

Søndag:

Tidlig om ettermiddagen hadde vi avtalt hornkvartett med Lazar fra Stip, Sihana, Kristina og egentlig Nikola som måtte ta seg av Kaja. (Iva venter nestemann, og er ganske dårlig innimellom). Det var godt å møte hornistene, prate og spille, og være sammen.  Lazar har vært med fra første gang vi involverte Stip, tror det var 2012.  Han er nå professor selv, han er positiv og åpen, og vi stiller opp med instrumenter og noter der vi kan. Hans første elev spilte på Lazars eget horn, da de ikke hadde noen ledige horn. Vi har fått ordnet med tre horn dit nå, ikke verdens beste, men fullt brukbare instrumenter fra korps og noen av mine gamle elevers instrumenter. De har kjøpt seg nye, og donerte gamle horn for en rimelig penge til FTM.

IMG_0304

Etter øvelsen gikk vi over til Operaens Bistro, og delte et måltid. De tok seg av meg, jeg fikk ikke lov å spandere! (dette er nytt for meg! Og veldig rørende!). Det er virkelig hyggelig å bli satt pris på!

Jeg avtalte en time med Sihana på tirsdag, og sendte noter med Lazar tilbake til juniororkesteret i Stip. Dette startet etter jeg var der med Grindbakken i 2016, og Slavitza  på saxofon, tok initiativ sammen med de andre, og hun dirigerer og skriver veldig mye av arrangementene. Flexiarr til dem er veldig nyttig, de har ikke full besetning.  Jeg orienterte også om muligheten for å være med i prosjektet til sommeren, på egen kostnad angående reise og opphold. Sihana har tenkt seg dit.

Mandagen var åpen for flere muligheter, men egentlig ble det en dag med avslapning og shopping, og om kvelden besøkte jeg Deni og Bojana, som har Klarion studio, og deres to døtre, Jeg besøker alltid dem, og vi er familie på tvers av nasjonalitet.

Tirsdagen hadde flere aktiviteter: Jeg åpnet med en deilig og smertefull massasje, men i ettertid gjorde den veldig godt. Senere var jeg innom min faste frisør, som er svigerinne med en av hornistene, Neda. Hun var med på det aller første prosjektet vi hadde i Struga, i 2006. Vi holder kontakten.

IMG_0203IMG_0212 (1)IMG_0217Om kvelden var det tid for Shutka og spilletimene der. Det er en ny generasjon, og det er veldig spennende å se hvor motiverte de er. Jeg tok opp en del små snutter, som viser både hvor mye de har lært på kort tid, og litt av undervisningen til professorene.  Disse blir lagt ut på FTM på FB. Det er mange ting som skal læres der, utover musikken, og professorene jobber med å få dem til å respektere dem og hverandre, gi dem ro til å fokusere. Noe som var litt varierende.

Jeg lærte litt mer denne gangen: De begynner på skolen ganske sent, 8-10 år, noe som gjør skoleforløpet veldig forskjøvet i forhold til både norske og makedonske elever. Av de gamle elevene, 1. Generasjon, er hornisten Cesaire fortsatt med. Trombonisten har sluttet og jobber nå, hun droppet ut av skolen ganske tidlig. Søsteren på kornett har fullført 2. klasse på highschool, noe som er lenger en vanlig for denne kulturen. De er nå 20 og 21, og begge venter barn og det er også bryllup på gang. Tidlig, kan man tenke, men dette er mye bedre enn det normale i denne kulturen, som er 13-14 års alder for bryllup.  Cesaire derimot, ønsker å fortsette på music high school. Men han trenger å forbedre karakterene sine. Vi håper at han med oppmuntring og støtte vil jobbe videre. Nikola spiller med ham når det er tid, de prioriterer den nye generasjonen. Broren til disse tre har startet på trombone, og viser meget lovende takter. Han kan bli en reel kandidat til videre skolegang. Det blir spennende å følge utviklingen

IMG_0247Om kvelden møttes vi på Gino, der vi hadde et arbeidsmåltid, dvs vi spiste godt og diskuterte videre utvikling. Blant annet ble vi enige om at vi ikke gjør orkester i Shutka fram til sommeren, men kjører to ganger i uken med undervisning med alle tre professorene, en enkel time og en dobbel time. De ønsket seg to doble, men det må vi i styret se litt på om vi klarer økonomien i det.  Teamet gjør en meget god jobb, og de har justert metodikken og fått enda bedre fokus på hvordan møte disse elevene. Jeg må si jeg likte det jeg så over hele linjen, ikke minst hvor positive og ivrige elevene var. Jeg gleder meg til neste gang jeg kommer. Vi har blitt enige om å premiere dem med en tur til Aqualand i sommer, det passer små og store, og også professorene med barn og barnebarn!

Onsdag jobbet jeg først med de ulike prosjektene, mailet til hotellet og koordinerte ulike behov i prosjektene. Vi har blant annet planer om å hente Lazar og Slavitza opp til Norge i 17,mai-uken, og sette sammen en god pakke for dem. Vi har også invitert Sneze med på dette.  En annen hornist fra Stip var også invitert, men han jobber for tiden i Tyskland, og vi vet ikke hva som skjer med ham. Vi vil booke billetter ganske raskt, slik at vi får gode priser. Jeg skal skrive en ordentlig invitasjon som de kan formidle til sine ledere, slik at de får fri til å reise.

IMG_0150IMG_0145På ettermiddagen gjentok jeg noe av intonasjonsseminaret på Music High School ” Ilija Nikolovski Luj” som er der hvor professorene Tashko og Aleksandar jobber. ( Nikola jobber i militærorkesteret som utøvende hornist).

Ni ivrige ungdommer møtte og fikk prøve seg på øvelsene og lære mer om intonasjon. Det var ikke like god match for han som spilte accordeon og hun som sang, seminaret er spesielt rettet mot blåsere, kan også brukes på strykere. Men jeg prøvde, og eleven på accordeon syntes han lærte noe.

Etter seminaret reiste jeg direkte til Veles, hvor jeg var sammen med vennene mine der.

Torsdag ( siste dag):

IMG_0200VI hadde en koselig lunsj sammen da Nikola kom fra jobb, og de kjørte meg ut på flyplassen alle tre. Nyheter: Tidligere het flyplassen ”Skopje Aleksandar the Great Aerodrom”, nå heter den ”Skopje International Aerodrom”. Motorveien mellom Skopje og grensen til Hellas het også Aleksandar the Great, nå heter den Vennskap! Så med humor kaller makedonerne nå den megastore statuen midt i Skopje egentlig av  ”Aleksander the Great”, senere ”Kriger på hest” for ”Vennskap på hest!”

PÅ flyplassen gikk alt greit, bortsett fra at flyet var 1,20 time forsinket. Bussen ventet på Torp, og jeg fant en taxi hjem fra Lysaker og droppet rett i senga. En vanlig tur til Makedonia på vinterstid, om sommeren har jeg tid til ferie også.

SIssel Grøndahl