Professors to Norway 11-18.mai 2018



 Seminar I Norge for våre samarbeidspartnere I Stip og Struga/ Ohrid, Makedonia:
Lazar Mitev, horn og Slaviza Despotova, saxophone, Stip, og Sneze Popova, sang og harmonia, Struga /Ohrid.

Professorene var invitert for en uke 11.-18.mai der det ble satt sammen et program med observasjon av undervisning, mesterklasser og konserter, samt å oppleve 17.mai.

Fredag og ankomstdagen hadde vi først en felles lunsj, deretter observerte de Low Keys hornkvartett på Oslo Kulturskole. Dette er en kvartett som har dette i tillegg til vanlig undervisning, og vi jobber 2 timer ca. annenhver uke. De opptrer på flere av kulturskolens konserter. Denne dagen spilte vi igjennom programmet vi har brukt inneværende år.

Slaviza Despotova; Stip:

 On 11.5.2018 the invitation became a reality, I could not believe my eyes! Plane landed on time and Sissel was waiting us with a warm smile and wide hug. The nature we watched while traveling along the highway to Oslo was a paradise for the eyes and soul. We arrived at the people where we were accommodating Olav and Toril ; these were the people you want to have beside you forever in your life. We spent the weekend in Oslo and the opening of the folklore festival and the sightseeing of the museum and the houses from every part of Norway. It was exsperiance and see part of the exhibits and material things and their music.

Kommentarene fra våre professorer gikk på relasjonen og tilnærmingen vi har med våre elever, noe som ble bekreftet mange ganger I løpet av uken. Vi møter eleven der de er, og utvikler dem. I Makedonia må elevene passé inn I et system som er svært lite fleksibelt. Kvartetten har mye latter og spilleglede, og vi jobber med musikalitet og intonasjon I tillegg til tekniske og noterelaterte ting.

Sneze Popova, Struga/ Ohrid:

First day, we had a chance to visit Oslo Kulturskole where Sissel works and leads French horn quartet. My first impression was the relationship among pupils and teacher. The class started and continued in a very relaxing atmosphere, where you could see the pupils felt very comfortable and pleasant and happy to be there. The teacher (Sissel) was really kind with them and were asking them to play something they had play before, so they did. The giggled and had fun, but the class had a good balance of having fun, playing instruments and respecting the teacher and us, as their guests. Then, I had a chance to exchange some of my skills as a music theory teacher by teaching the students some body percussion played on a Second waltz by Schostakovic. Even though tired and exhausted from the long trip, I had the most beautiful first impression of Norway educational system.

Lørdagen var vi en tur på Holmenkollen, og på ettermiddagen inviterte vi Makedonia venner til grilling. Været var fantastisk 12. Mai, og det ble en nydelig ettermiddag i solen.

Søndagen delte vi oss, noen dro på sightseeing på Bygdøy mens Sneze og jeg møtte felles venner.

Vi var først på NRK og hørte på Trygve Aarvik og KORK gjøre en innspilling av Habbestad Obokonsert, som er skrevet til Trygve. Vi gleder oss til  den kommer ut, det er virkelig nydelig musikk.


Monday started with the wonderful sound of the oboe. The sound of the oboe and fresh melody captivated me , it was for me enchanting melody. Concerto for oboe and orchestra. 1 hour passed, we had to go and hold the program Sissel had organized for us. We visited the store for musical instruments, and we were allowed to choose something as a gift from FTM . I was happy when I saw what choice they have of reed for my instrument . I got some I tried and FTM gave me . At 14h I met Vibeke, teacher of saxophone in grefsen school .She let me attend her lessons with kids and see some of her methods and the flexibility of teaching.She invited me the next day to attend other classes with her to another school. Of course I accepted the invitation.

VI dro så en tur på Korpsbutikken på Røa, hvor de fikk plukke litt rekvisita som FTM ordnet med god støtte av  butikkeier Freddy Bagge.
Deretter delt vi oss: Sneze og Slaviza ble sendt ut i byen med kart og veiledning, Sneze til Sølvi Hansen på Abildsø skole og Grønland kulturstasjon med sang og kor i fokus, Slaviza til Grefsen skole og Vibeke VIllum med saxofon i fokus, og Lazar ble med undertegnede til Voksen skole og hornundervisning.  Begge er gode kolleger i Oslo Kulturskole.


Sølvi and we went to have class with the school choir. Pupils age was between 6-10. I found it very interesting, because I’m a music teacher for young students as well, as they always had something to share with the teacher while they were preparing to find their seat and start the class. And again, very relaxing atmosphere, happy pupils, smiles on theirs and teachers face. They started with warming up the whole body and then their faces. Then they warm up by singing several children songs that included both singing and motion and than started the choir rehearsal. Teacher had complete control over the rehearsal and over chores she asked from the pupils, but they really had a lot of fun.

Tirsdagen møttes vi på Foss videregående, musikklinja, med trombonist Ole Kristian Hanssen og sanger Nina Lundberg. De fikk observere undervisning, overvære lunsjkonsert og samtale med lærerne. Senere kom de alle tre til Bekkelaget skole, der de observerte flere av lærerne som underviste der, saxofon, klarinett, slagverk og horn.


We met teacher Nina there and she and her colleague explained that it is not a formal concert but just a few students that wanted to show their talents. It was short but really nice, and I was so impressed by the school and the pupils that performed. My biggest impression was the conversation and class we had with teacher Nina afterwards. She showed me some singing warming up techniques that I’ve never heard or seen. In Makedonia we were taught to sing with a full voice using our breath and than it was always difficult when we were supposed to sing soft (piano). Nina showed me a method how to find my falsetto voice and then change it into a full voice. I had a chance to try and work with her and she was very kind to show me and let us watch her working with her pupil afterwards. I really enjoyed a lot and wrote a lot of notes on how I am going to share the whole experience with my students.

Onsdag formiddag ble det en liten shoppingtur før vi møttes på Norges Musikkhøgskole og fikk en mesterklasse/ foredrag med Frøydis Ree Wekre.  Lazar spilte for henne og fikk god input på naturlig pusteteknikk, likeså de andre to som observerte og var aktive med spørsmål.

From the Masterclass with one of the most famous professors by horn in Norway and Europe, Frøydis, So we were working on a technique for breathing, how to set up when we play solo and in the orchestra, the way we sit when we play in the orchestra, holding the mouthpiece, intonation, dynamics and many more things related to the horn.

Om kvelden var vi så heldige få å billetter til premieren på Don Giovanni, på Den Norske Opera og Ballett. Flott musikk, og en spennende og flott versjon av operaen!

Så langt har professorene fått med seg kulturskole, musikklinje, musikkhøgskole og det profesjonelle nivå.

SÅ kom 17.mai. VI fikk gå bake Gjallarhorn musikkorps fra Steinerskolen på Hovseter, og oppleve barnetoget og feiringen, og ikke minst, vinke til kongefamilien! Etter barnetoget hørte vi på festkonserten ved Karpedammen, men Oslo Symfoniorkester og solister fra både kulturskolen og musikklinjene.


The evening was reserved for the opera Don Giovanni. The Opera house was set by the sea, and we took a great pictures on the roof with the wind. Then we went back home and prepared for the great big day of Norway. We got up early and got ready, it was a wonderful morning. At 9 o’clock, Sissel and Sneshe came in front of the building. Sissel was dressed in a beautiful traditional outfit . All were wonderful people were happy, smiling men and women dressed in traditional clothes, and those who were not in them were dressed in the most beautiful clothes they had for this special day. They were very proud of their country.

It was their most beautiful day to which we had the joy to participate, and we could feel their joy. We went with the parade, and the Queen and the King saluted us with a smile and waving. Then came the celebration dinner at the home of our Olav and Toril. The dinner passed with a lot of laughter and joy, I was lucky that tomorrow I will see my family, but also sad that I will leave Norway; a land in which every person wants to live if you see it.


Oppholdet ble avsluttet med en rolig middag hos Olav Jarle og Toril, hun styremedlem i FTM, og neste morgen bar det tilbake for dem.

Her er noen tilbakemeldinger fra dem:

Lazar Mitev, Stip:

I attended the classes of Sissel, Of these classes I have many things to do with my work with the pupils (vocal and piano acting, playing Stamp and Clark Clips and compositions from the Sissel book).
Attending together with Slavica and Snezha in Opera Oslo where I heard the opera Don Dzozani. We had the honor to attend the Day of Norway on May 17th, when the grand parade in Oslo sparked over 113 orchestras bypassing the Royal Palace and the palace in order to salute the royal family.


The whole visit was an experience to remember, but most importantly it changed my point of view as a teacher: to be able to meet the students by their level of skills, understanding and interests; to be more open to new methods of teaching and to become a better, positive, motivational and inspirational music teacher.


Fra FTM sitt perspektiv er  det tydelig at dette var vel verd innsatsen, og at våre venner kom hjem med inspirasjon og nye tanker. Hensikten er ikke at de skal kopiere oss nordmenn, men at de kan få nye ideer og utvikle sin egen metodikk og tilnærming, og totalt sett heve nivået og kvaliteten på sin egen undervisning og elever. Samtidig I møte med dem blir også vi oppmerksomme på våre egne metoder, og det er aldri bortkastet med en evaluering og justering av eget perspektiv.

Vi ser fram til videre samarbeid, nester under blir på deres hjemsteder.

Sissel Grøndahl

Leder Friendship Through Music.


Rapport fra en FTM-tur: Hva gjør egentlig Sissel der nede?


Makedonia februar 2018 musikk

En reisebeskrivelse – Sissels uke i Makedonia, februar 2018.


Turen startet med en intens dag med møte på min vanlige jobb på Oslo Kulturskole, hjem for å pakke ferdig og gjøre alt klart, tilbake til jobben for å ha et par elever, før jeg ruslet over til bussterminalen for å ta Torpekspressen til Sandefjord og fly videre til Skopje.

Før en reise har jeg alltid en sjekkliste som er koblet med mine makedonske kontakter og deres behov, samt ting som vi i FTM har lyst til å følge opp og bidra med. Litt gaver, noter, brunost og røkelaks er gjerne med, og på denne tiden av året må man ha med både vinter- og vårklær.

Hornet pakket, oljer og slikt i kofferten, verdiene i håndbagasjen, pass,  buss – og flybilletter på plass, og mens jeg gikk gjennom i hodet min egen sjekkliste, klar for å dra en tung koffert igjennom snøen bort til T-banen.

IMG_0138Alt gikk som planlagt, helt til vi ventet på boarding på Torp. Det var meldt snøvær, og dette møtte oss da vi passerte Drammen, og økte på utover. Vinden økte også, og der vi satt og stod på Torp og ventet, var aktiviteten på flyplassen intens. Alt av brøytemannskaper var i full gang for å klargjøre for take-off . Men det tok en time før vi kom om bord, og enda mer tid til defrosting og taxing. Alt greit, i og for seg, men flyet var planlagt å lande i Skopje 0035, og det ble en del senere. Omsider var vi på vei, og vel framme tok jeg en taxi inn til Nikola, vår koordinator i Skopje. Han visste om forsinkelsene og ventet på meg,  og jeg kom vel i seng etter hvert.  Null snø i Skopje, men hvite fjelltopper.


Neste morgen kl 08.00 skulle jeg ta buss til Struga. Bussen gikk ikke før en halvtime senere. Så prøver man å snakke litt med de andre som venter, på makedonsk, der jeg absolutt har mine begrensninger. Men noe forstår man; at jeg kommer fra Norge, og den andre passasjeren har døtre i Sverige.

IMG_0139 (1)

På bussturen ble det litt dupping, strikking og lesing, og litt over kl. 11 var jeg i Struga. Jeg booket in på Hotell Drim, der våre kjære venner fant et deilig rom til meg, og de ordnet litt frokost/ lunsj til meg.

IMG_0161 (1)Litt over 12 møtte jeg Sneze Popova, som også er musikkpedagog, med sang og kor som hovedfokus. Jeg hadde forslått for henne å komme på jobben hennes og gjøre intonasjonsseminaret jeg har, og alle blåserne pluss et par gitarister meldte seg på med sine blåselærere.

Vi gikk bort til musikkskolen, som også denne gangen er et gammelt og slitt bygg, og jeg fikk et greit rom for seminaret.

IMG_0194Det var veldig hyggelig å møte professor Dimitri på trompet og professor Aco på klarinett.  Seminaret er lagt opp interaktivt, slik at teorien går hånd i hånd med øvelser på de ulike emnene i temaet. Det gjør kommunikasjonen åpnere, og jeg er veldig bevisst på å uttrykke respekt til professorene, og oppmuntre elevene/studentene.. Det er viktig at alle knekker kodene og får det til underveis i foredraget, og det ble vellykket.  En lunsj gav oss lærere muligheten tid til litt mer samtale og erfaringsutveksling, og for oss i vårt arbeid her er det viktig å møte våre kolleger der de er og støtte dem. Tilrettelegging og oppmuntring er viktig, å finne ut av hvordan vi kan bidra uten å umyndiggjøre dem. Vi skal ikke ta den norske måten ned her, men oppmuntre dem til utvikling av sine sterke sider og styrking av sine svakere sider. Da trengs det inspirasjon, motivasjon og noe faglig input, og det prøver vi å tilrettelegge for på ulike måter.

Etter seminaret hadde vi en evaluering, foretok jeg en rundspørring av hva de hadde fått med seg denne dagen. Det var en positiv tilbakemelding, og selv den mest fåmælte uttrykte at han hadde lært ”something”.


IMG_0155Jeg våknet til en lys morgen med strålende sol og snøsmelting, en skikkelig vårfølelse, og med frokost og utsikt over Ohrid sjøen ble det en fin start på dagen.

Først hadde jeg litt planlegging med hotellet for kommende prosjekt, blant annet høstferien 2018, og deretter utsjekking for å dra til Ohrid og møte Sneze. Hun er den som koordinerer for oss gjennom ”Taktus” når det er konserter i Ohrid, ordner med tillatelser og har kontakt med lokale myndigheter. Hun er en av våre gode støttepartnere.

Vi fant oss en kaffebar, bestilte varm sjokolade som vi spiste med skje –! Den var ikke helt flytende, men veldig god. Vi gikk igjennom listen med det som skal skje fremover. En god venn av meg fra Basel, Julian Gibbons, tar med seg sitt kretsungdomskorps fra øvre Rhinen og kommer 14-21. August. De skal ha noen konserter, og de venter på svar om deltagelse fra Ohrid Summerfestival. FTM har tilbudt å bruke nettverket vår til der de trenger litt lokale kontakter, og de har sagt seg villig å gjøre et prosjekt i vår regi der unge musikere får være med på  et par stykker på noen prøver, og muligens på en konsert. Blåserne her oppe har ikke noe tilbud om orkester eller korps, kun noe ensemblespill.  Det blir en bra opplevelse for dem, og mulighet til å få oppleve et høyt blåsenivå sammen med andre. Vi gjorde det samme sommeren 2016 med mitt daværende skolekorps, og litt yngre musikkelever, og det var veldig vellykket fra begge sider.

Vi kommer også med Hillestad Promenadeorkester, et voksenkorps fra Holmestrand, som vil ta jubileumsturen sin i høstferien. De har valgt seg Struga gjennom promotering FTM har foretatt. Jeg er booket inn som reiseleder, og de dekker reise og opphold, og gir en donasjon for jobben jeg gjør  til FTM. Sneze ordner med konsert, og jeg legger til rette de andre tingene for dem, med båttur, hotell, buss og andre aktiviteter. De gleder seg veldig.

Etter møtet ruslet jeg bort til havna, tok litt bilder av konsertstedet, og snakket med gutta på båten  Kristina, Vasko selv var utenlands, man kommer tilbake om få dager.

Deretter bar det til Skopje igjen, og til Nikola og Iva med lille Kaja.

Vi la ferdig planene for søndagen, og mer av uken. Det tar alltid tid å få planer på plass i Makedonia, uansett hvor mye jeg pusher. Jeg er blitt litt vant til det, og må ta det litt som det kommer, men heldigvis får jeg på plass de viktigste tingene som vi ønsker skal være med. Nikola er den som koordinerer mye av dette for meg, da ikke alle snakker engelsk.


Tidlig om ettermiddagen hadde vi avtalt hornkvartett med Lazar fra Stip, Sihana, Kristina og egentlig Nikola som måtte ta seg av Kaja. (Iva venter nestemann, og er ganske dårlig innimellom). Det var godt å møte hornistene, prate og spille, og være sammen.  Lazar har vært med fra første gang vi involverte Stip, tror det var 2012.  Han er nå professor selv, han er positiv og åpen, og vi stiller opp med instrumenter og noter der vi kan. Hans første elev spilte på Lazars eget horn, da de ikke hadde noen ledige horn. Vi har fått ordnet med tre horn dit nå, ikke verdens beste, men fullt brukbare instrumenter fra korps og noen av mine gamle elevers instrumenter. De har kjøpt seg nye, og donerte gamle horn for en rimelig penge til FTM.


Etter øvelsen gikk vi over til Operaens Bistro, og delte et måltid. De tok seg av meg, jeg fikk ikke lov å spandere! (dette er nytt for meg! Og veldig rørende!). Det er virkelig hyggelig å bli satt pris på!

Jeg avtalte en time med Sihana på tirsdag, og sendte noter med Lazar tilbake til juniororkesteret i Stip. Dette startet etter jeg var der med Grindbakken i 2016, og Slavitza  på saxofon, tok initiativ sammen med de andre, og hun dirigerer og skriver veldig mye av arrangementene. Flexiarr til dem er veldig nyttig, de har ikke full besetning.  Jeg orienterte også om muligheten for å være med i prosjektet til sommeren, på egen kostnad angående reise og opphold. Sihana har tenkt seg dit.

Mandagen var åpen for flere muligheter, men egentlig ble det en dag med avslapning og shopping, og om kvelden besøkte jeg Deni og Bojana, som har Klarion studio, og deres to døtre, Jeg besøker alltid dem, og vi er familie på tvers av nasjonalitet.

Tirsdagen hadde flere aktiviteter: Jeg åpnet med en deilig og smertefull massasje, men i ettertid gjorde den veldig godt. Senere var jeg innom min faste frisør, som er svigerinne med en av hornistene, Neda. Hun var med på det aller første prosjektet vi hadde i Struga, i 2006. Vi holder kontakten.

IMG_0203IMG_0212 (1)IMG_0217Om kvelden var det tid for Shutka og spilletimene der. Det er en ny generasjon, og det er veldig spennende å se hvor motiverte de er. Jeg tok opp en del små snutter, som viser både hvor mye de har lært på kort tid, og litt av undervisningen til professorene.  Disse blir lagt ut på FTM på FB. Det er mange ting som skal læres der, utover musikken, og professorene jobber med å få dem til å respektere dem og hverandre, gi dem ro til å fokusere. Noe som var litt varierende.

Jeg lærte litt mer denne gangen: De begynner på skolen ganske sent, 8-10 år, noe som gjør skoleforløpet veldig forskjøvet i forhold til både norske og makedonske elever. Av de gamle elevene, 1. Generasjon, er hornisten Cesaire fortsatt med. Trombonisten har sluttet og jobber nå, hun droppet ut av skolen ganske tidlig. Søsteren på kornett har fullført 2. klasse på highschool, noe som er lenger en vanlig for denne kulturen. De er nå 20 og 21, og begge venter barn og det er også bryllup på gang. Tidlig, kan man tenke, men dette er mye bedre enn det normale i denne kulturen, som er 13-14 års alder for bryllup.  Cesaire derimot, ønsker å fortsette på music high school. Men han trenger å forbedre karakterene sine. Vi håper at han med oppmuntring og støtte vil jobbe videre. Nikola spiller med ham når det er tid, de prioriterer den nye generasjonen. Broren til disse tre har startet på trombone, og viser meget lovende takter. Han kan bli en reel kandidat til videre skolegang. Det blir spennende å følge utviklingen

IMG_0247Om kvelden møttes vi på Gino, der vi hadde et arbeidsmåltid, dvs vi spiste godt og diskuterte videre utvikling. Blant annet ble vi enige om at vi ikke gjør orkester i Shutka fram til sommeren, men kjører to ganger i uken med undervisning med alle tre professorene, en enkel time og en dobbel time. De ønsket seg to doble, men det må vi i styret se litt på om vi klarer økonomien i det.  Teamet gjør en meget god jobb, og de har justert metodikken og fått enda bedre fokus på hvordan møte disse elevene. Jeg må si jeg likte det jeg så over hele linjen, ikke minst hvor positive og ivrige elevene var. Jeg gleder meg til neste gang jeg kommer. Vi har blitt enige om å premiere dem med en tur til Aqualand i sommer, det passer små og store, og også professorene med barn og barnebarn!

Onsdag jobbet jeg først med de ulike prosjektene, mailet til hotellet og koordinerte ulike behov i prosjektene. Vi har blant annet planer om å hente Lazar og Slavitza opp til Norge i 17,mai-uken, og sette sammen en god pakke for dem. Vi har også invitert Sneze med på dette.  En annen hornist fra Stip var også invitert, men han jobber for tiden i Tyskland, og vi vet ikke hva som skjer med ham. Vi vil booke billetter ganske raskt, slik at vi får gode priser. Jeg skal skrive en ordentlig invitasjon som de kan formidle til sine ledere, slik at de får fri til å reise.

IMG_0150IMG_0145På ettermiddagen gjentok jeg noe av intonasjonsseminaret på Music High School ” Ilija Nikolovski Luj” som er der hvor professorene Tashko og Aleksandar jobber. ( Nikola jobber i militærorkesteret som utøvende hornist).

Ni ivrige ungdommer møtte og fikk prøve seg på øvelsene og lære mer om intonasjon. Det var ikke like god match for han som spilte accordeon og hun som sang, seminaret er spesielt rettet mot blåsere, kan også brukes på strykere. Men jeg prøvde, og eleven på accordeon syntes han lærte noe.

Etter seminaret reiste jeg direkte til Veles, hvor jeg var sammen med vennene mine der.

Torsdag ( siste dag):

IMG_0200VI hadde en koselig lunsj sammen da Nikola kom fra jobb, og de kjørte meg ut på flyplassen alle tre. Nyheter: Tidligere het flyplassen ”Skopje Aleksandar the Great Aerodrom”, nå heter den ”Skopje International Aerodrom”. Motorveien mellom Skopje og grensen til Hellas het også Aleksandar the Great, nå heter den Vennskap! Så med humor kaller makedonerne nå den megastore statuen midt i Skopje egentlig av  ”Aleksander the Great”, senere ”Kriger på hest” for ”Vennskap på hest!”

PÅ flyplassen gikk alt greit, bortsett fra at flyet var 1,20 time forsinket. Bussen ventet på Torp, og jeg fant en taxi hjem fra Lysaker og droppet rett i senga. En vanlig tur til Makedonia på vinterstid, om sommeren har jeg tid til ferie også.

SIssel Grøndahl



Vår pågående aktivitet, musikkskolen for Rombarn i Shutka består, og hver høst kommer nye barn for å lære seg å spille et instrument. Samtidig fortsetter de som var med fra begynnelsen, og møter til spilletimer og samspill. På min reise til Makedonia denne vinteren gikk turen nesten direkte fra flyplassen og til musikkskolen i Shutka, etter en kort tur innom hotellet. Det er fullt og litt hektisk program på slike turer, men det er hyggelig og oppmuntrende å se hvordan arbeidet går!

Professorteamet vårt har utviklet og justert metodikken sin gjennom disse fire årene. De slipper også til stadig yngre elever, inspirert av egne observasjoner av norsk metodikk gjort da de var på besøk i Norge. Elevene i Shutka er ivrige, noe jeg får oppleve hver gang jeg er der. Stabiliteten på oppmøte kan svinge noe, og de har sine egne utfordringer. De er veldig få fullfører High School, så våre professorer oppmuntrer og stimulerer elevene alt de kan til å fullføre skolegangen. Uansett har de et sosialt felleskap hos oss, og de lærer mye utover musikken.

De nye elevene ser med store øyne på de eldre som spiller morsomme ting sammen, og de eldste støtter og hjelper til med de nye. Denne vinteren var det blant annet en liten jente på åtte år som begynte å spille horn, og jeg fikk være med Nikola og se hvordan det gikk. Dette er den yngste til nå. Noen tips og smil har man alltid på lur, men det som gjorde mest inntrykk, var hvordan storebror på 15 støttet og oversatte, oppmuntret og hjalp sin lillesøster. En omsorgsfull kar som selv begynte å spille baryton for et år siden.

Tirsdagen var jeg tilbake, og denne gangen hadde jeg med nyttårspakker til hver enkelt. Det er tradisjonen i Makedonia, de bruker ikke julegaver der, men alle barn får en nyttårspakke fylt av godteri, chips og gjerne noe nyttig. Vi har valgt å sørge for at alle barna i musikkskolen vår får, da vi vet at de økonomiske forholdene rundt i familiene sjelden tillater så mye ekstra. Og for oss er det bare en glede å gi dem en liten oppmuntring og premie for innsatsen. Denne dagen hadde de samspill, og de spilte igjennom Blåstoget 1 for meg. De liker disse, og jeg har fått vite at de nå er i gang med flere stykker fra Blåstoget 2.

FTM passer alltid på å invitere professorteamet på en middag, slik at de kan få oppdatert oss og orientert om utvikling, utfordringer, behov og suksesser. Det er et godt team, de er fleksible og justerer opplegget ettersom de får mer erfaring med kulturen og de ulike utfordringen hos Rom barna. De opparbeider en kompetanse som få andre har, og jeg merker at mine ideer og metoder fra min kompetanse ikke passer inn her. Men jeg kan støtte og oppmuntre dem, og de fortjener stor anerkjennelse for jobben de gjør. Dette arbeidet vokser fram fra ingenting, og nå er det blitt Shutka Brass, stabilt etter forholdene, og sakte voksende. Det er gledelig å oppleve fremgangen for hver gang vi møter dem.


Den andre siden av FTM sitt arbeid i Makedonia er å oppmuntre og legge til rette for en god musikalsk utvikling for blåseseksjonene rundt i landet. Vi startet i Skopje, men gjør etter hvert mye også i Stip, og har så vidt startet på litt samarbeid med Ohrid og Struga. De ønsker seg ulike seminar med det jeg kan tilby når jeg er der nede, og denne gangen ønsket de seg kammermusikk med førsteklassene på Ilija Nikolovski Luj Music High School. En runde med innføring i intonasjon ble også flettet inn.

Vi tilbød også et intonasjonsseminar i Stip, og dette var de meget interessert i. Det ble noe kort tid der, men de fikk et innblikk i emnet, og ønsket seg et bredere seminar neste år, hvilket vi selvsagt vil gjøre.

Grunnen til at vi holder seminar om intonasjon er professor Tashkos erfaring fra da han med gruppen som besøkte oss i Oslo 2012. Han opplevde at dette ble lagt en mye større vekt på i Norge. Han ønsket seg dette hos på INL, og dette var noe jeg hadde lang erfaring med blant egen elever og som dirigent. De makedonske professorene er ofte veldig låst og defensive i forhold til egen metodikk, men en del yngre er veldig åpne og sultne på å heve kvaliteten på undervisning og studenter. Alt kan læres, og etter vi startet med disse seminarene , har kvaliteten på intonasjon og kammerspill steget betraktelig. Disse åpne professorene har tilegnet seg metodikk og øvelser, og videreutvikler dette med sine elever. Vi håper at alle elevene får opplæring i dette, men uansett sprer det seg. Seminaret er alltid for de yngste klassene, da det er disse som kommer fra ulike sammenhenger hvor de ikke har fokusert på dette.


En ekstra hyggelig ting dette året ,var at jeg fikk kjøpe Elisabeth Wulfbergs gamle Paxman horn til en rimelig penge, og jeg hadde dette med meg ned. Vår venn Lazar i Stip var blitt professor på Music High School der, men de hadde ikke instrumenter. Hans ene elev spilte på Lazars eget horn, og det var en utfordring for dem begge. Jeg har ikke sett et så strålende og overveldet smil da jeg kom med horn, noter, diverse smøreutsyr og pusteapparat, og fylte armene hans med alt sammen. Godeste Lazar visste ikke helt hva han skulle si eller gjøre, men jeg fikk en stor og god klem. Vi hadde også med ting til noen av hans kollegaer, som også var meget takknemlige. Tusen takk til Freddy Bagge og Korpsbutikken som var med og sponset dette sammen med FTM!

Noen dager senere tikket det fine bilder inn på mobilen, der han og eleven har time med det nye hornet.

Hans kollega Branko, en klarinettprofessor, tok meg med på fakultetet etter seminaret; han ville jeg skulle høre på hans elever. Det jeg ikke var klar over, var at jeg plutselig satt i en eksamensjury, og måtte gi veloverveide uttalelser til hver enkelt av 12 elever! Ikke lett når man ikke er kjent med klarinett repertoar, og i hvert fall ikke vet om eleven jukser på løp eller har de riktige tonene inne!


I Skopje fikk jeg en hyggelig overraskelse. Sjefen for alle blåserne ved INL ville invitere meg på en god middag sammen med Tashko og Aleksandar, som takk for seminar og alt jeg bidrar med. Det er første gang, og det er veldig hyggelig at arbeidet og engasjementet er satt pris på utover den nære krets. Vi spiste Makedonsk tradisjonell mat, ”Skara” som er grillet kjøtt, og jeg spiste noe som vel er ”pulled beef”, hvilket var helt nydelig! Litt rakija, godt humør og samtaler på makedonsk og engelsk med folkemusikk i bakgrunnen gjorde dette til en hyggelig kveld. Litt morsomt at da bandet byttet plass med et annet, ble det nye frontet av en kjent nasjonal folkemusikksanger som dessverre hadde lite peiling på intonasjon. Jeg stusset veldig da sangeren ble liggende på septimen i stedet for oktaven, og kommentaren fra sidemann var at hun alltid lå lavt, og det ble bare lavere utover kvelden. Det var ganske raskt naturlig tid for å bryte opp selskapet! Man opplever stadig noe nytt. En hyggelig kveld var det allikevel, og fint å møte sjefen til min gode venn Tashko.


Dette året har vi invitert professor teamet opp til Oslo uken fra 16.mai, slik at de kan være med korpset mitt, Grindbakken Skoles Musikkorps (Gsmk), rundt i barnetoget på 17.mai. De har fått tips om å pynte seg så fint de kan, vi sørger for flagg så de kan vinke til kongen. Opplevelsen av 17.mai i Norge og barnetoget på Karl Johan er helt unikt, og vi ville gi dem denne muligheten. De skal også høre på Oslo Symfoniorkesters 17.mai konsert, og det blir spekemat på kvelden.

Resten av uken skal de besøke Kork og Operaen, Barratt Due og andre institusjoner, møte kollegaer og med fokus på korps og blåsere få input på metodikk, talentutvikling og mye annet. Vi legger de siste planene i disse dager.


Utover dette forbereder jeg sommerens store prosjekt. Korpset mitt Gsmk reiser med meg på tur til Makedonia 24.juni – 1. Juli, og vi har planlagt tre samarbeidskonserter. Vi inviterer blåseelever i Skopje, Stip og Orhid/ Struga til å være med i Gsmk på utvalgte stykker, samt bidra med noen ensembler. Shutka Brass skal også være med på et stykke, Dovregubben, som vi spilte for dem i 2014. De likte det veldig godt, og nå er tiden for dem å spille det. Det blir ellers gode og spennende erfaringer for ungdommene fra begge land til å bli kjent, bygge vennskap og forståelse, og spille sammen uten grenser av noe slag. Dessuten skal vi bade og kose oss!

Dette var en liten oppsummering av vinteren og planene framover. Det er gledelig at så mange støttet oss etter vår presentasjon i Struga denne sommeren, og takk også til alle dere som syntes at å gi en spilletime var en utmerket julegave til dem som har alt. Det går som alltid direkte til arbeidet.

Se ellers bilder på FB.


Vennlig hilsen
Sissel Grøndahl,

Leder, Friendship Through Music


En god jul med gaver med mening

FTMjulekort forside illustrasjonstekst1Gode gaver gir god jul. Du kan kjøpe symbolske gavekort fra Friendship Through Music som støtter vårt arbeid og utgjør fine julegaver til den som har alt, og til den som vet at musikk er viktig.

Et kort koster 100kr, og pengene går uavkortet til undervisning ved vår musikkskole i Shutka, og til internasjonale samspillsprosjekter for ungdom.


Kjære støttemedlem

Nå har det gått ut et medlemsbrev for våren 2015 til alle registrerte støttemedlemmer. Hvis du ikke har mottatt medlemsbrevet kan det hende at vi har feil adresse til deg! Send eventuelt gjerne en epost til ftm(@) med kopi til sissel(@) så vi kan rette opp i listene våre og holde kontakten med deg.

Det er ogsÃ¥ tid for Ã¥ betale inn Ã¥rskontigenten pÃ¥ 250kr. Betalingen merkes med «Ã¥rskontigent støttemedlem» og ditt navn og betales til:

Friendship Through Music, 896 946 552,
Kontonr: 15032196095

Ellers ønsker vi deg en riktig god sommer med vedlagt rapport fra vår koordinator i Shutka, Nikola Velkovski.

FTM rapport fra Nikola V 16.6.15


Musikkskolen i Shutka putrer og går og gavene vi fikk til jul har kommet til god nytte!

10380198_649051318554309_8466694416517615039_o Takket være julekort og generøs julegave fra Korpsbutikken og Sissels elever, har vi fÃ¥tt gitt bort noter og spilletimer til elevene ved musikkskolen i Shutka, og vi har til og med fÃ¥tt et nytt horn! Det nye hornet spilles pÃ¥ av vÃ¥r nyeste elev – Eddie.

Vi har drømmer og planer for et stort prosjekt neste sommer, sÃ¥ denne sommeren sparer vi pÃ¥ midlene og har ikke sommerprosjekt som vi hadde i fjor – Men Sissel skal selvsagt ned til Makedonia og møte alle sammen likevel!

Dere som er støttemedlemmer vil om ikke lenge motta medlemsbrev på epost med oppdatering og kontigentinnsamling.



Eddie is playing on the new horn, a gift from Freddy at Korpsbutikken and all of SIssels pupils back in Norway.Prof….

Posted by Friendship Through Music – FTM on Sunday, 4 January 2015

Something from our last rehearsal :)

Posted by Friendship Through Music – FTM on Saturday, 25 April 2015

Tusen takk!

Tusen takk til alle som kjøpte julekort i 2014!

Det vil komme en oppdatering snart om hva dere har bidratt til.

Til den tid, vi ønsker alle en fortsatt riktig god vinter.

Vennskap gjennom musikk og Julekort!


Det er snart jul, og vi lanserer en serie gaver med mening. I år kan du kjøpe symbolske gavekort som støtter vårt arbeid, tar seg godt ut under treet og (forhåpentligvis) sprer mye glede, musikk, vennskap og kjærlighet.

FTMkorttrumpetsFor Ã¥ gjøre det vi brenner for trenger vi støtte, spesielt til Ã¥ drive vÃ¥r musikkskole i Shutka og til vÃ¥re professorer som underviser barna der. Vi hÃ¥per med disse julekortene Ã¥ gjøre det litt ekstra hyggelig – og enkelt – Ã¥ støtte Friensdhip Through Music. VÃ¥rt arbeid hadde ikke vært mulig uten deg.

Les mer om våre gaver med mening her.